Klimaendringer – som kan defineres som økningen i globale temperaturer som akselereres av menneskeskapte utslipp av drivhusgasser, og som resulterer i store endringer i værmønstrene – er en av de største utfordringene verden står overfor i dag.
I løpet av det siste århundret har mennesker hatt en tidligere usett innvirkning på jordens klimasystem og forårsaket enorme endringer. Det som er enda verre, er at denne forandringen nå er i ferd med å få alvorlige følger. Det er ikke bare hyppigheten og intensiteten av ekstremvær som oversvømmelser, stormer, skogbranner og tørke som øker, men klimaendringene påvirker også et bredt spekter av naturlige økosystemer og øker utryddelsen av en lang rekke arter. De påvirker hvert eneste land og forstyrrer både liv og økonomien.
Offentlige myndigheters handlinger for å bekjempe klimaendringer
I løpet av de siste tiårene har regjeringer over hele verden erkjent at utslippene av drivhusgasser må reduseres for å bremse klimaendringene. Med det i tankene har de samarbeidet om å avkarbonisere økonomien.
Den første avtalen mellom land for å redusere utslipp av drivhusgasser var Kyoto-protokollen, som ble signert i Kyoto i Japan i 1997 og trådte i kraft i 2005. Avtalen krever at industrialiserte land og økonomier må arbeide for å begrense og redusere utslippene av drivhusgasser i samsvar med avtalte individuelle mål. Nesten alle nasjoner har nå gått med på denne avtalen, med det bemerkelsesverdige unntak av USA.
Senere har vi sett Paris-avtalen tre i kraft. Dette er en juridisk bindende internasjonal avtale om klimaendringer som tar sikte på å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader over førindustrielt nivå. Utslippsmålene i Paris-avtalen krever at alle parter reduserer karbonavtrykket sitt med mer enn 50 % innen 2030, samt eliminerer dem innen 2050. Denne avtalen ble vedtatt av 196 parter i desember 2015 på FNs Climate Change Conference (COP 21) i Paris.
Enkeltland har også innført karbonskatter i et forsøk på å bekjempe klimaendringer. Disse skattene skal gjøre de «skjulte» kostnadene ved karbonutslipp mer synlige. Finland var det første landet som innførte karbonskatt, i 1990. Siden da har 18 andre europeiske land fulgt etter. For øyeblikket har Sverige den høyeste karbonskatten.
I tillegg har vi de siste årene sett store kampanjer mot klimaendringer fra ikke-statlige organisasjoner, med Race To Zero som et veldig godt eksempel. Dette er en global kampanje som er lansert av eksperter på klimaendringer. Målet er å få støtte fra bedrifter, byer, regioner og investorer for å oppnå en nullkarbongjenvinning som hindrer fremtidige trusler og åpner for inkluderende, bærekraftig vekst.
Hvor kommer drivhusgass-utslippene fra?
Det er tydelig at for å bekjempe klimaendringer må vi på verdensbasis redusere utslippene av drivhusgasser, og det må skje fort. Men for å få til dette må vi først forstå hvor utslippene kommer fra.
Diagrammet nedenfor gir litt innsikt i dette, med sin oppdeling av de globale utslippene av drivhusgasser i 2016.
Kilde1
Fra dette diagrammet kan vi se at nesten tre fjerdedeler av utslippene kommer fra energisektoren. I energisektoren er transport ansvarlig for 16,2 % av utslippene, og innen transport er veitransport (biler, lastebiler, motorsykler og busser) ansvarlig for ca. 11,9 % av utslippene. Rundt 60 % av transportutslippene kommer fra passasjerreiser, mens de resterende 40 % kommer fra varetransport.
Diagrammet viser også at nesten en femtedel av de globale utslippene kommer fra landbruk, skogbruk og arealbruk. Her er dyrehold og gjødsel den største bidragsyteren, med 5,8 % av de totale utslippene. Grunnen til at landbruket bidrar så mye til utslipp, er at dyr som storfe og sauer produserer drivhusgasser når fordøyelsessystemet bryter ned maten. Produksjonen av oksekjøtt og lam har derfor en tendens til å ha et høyt karbonavtrykk.
Generelt er det klart fra dette diagrammet at det er to hovedbransjer som er ansvarlig for de fleste globale utslippene av drivhusgasser. Når myndigheter og selskaper står overfor press om å endre atferd for å stoppe klimaendringer, kan vi forvente å se mange forstyrrelser i disse bransjene i årene som kommer.
Muligheten til å investere i grønne selskaper
Siden klimaendringer er et så viktig problem, jobber selskaper over hele verden for å utvikle innovative løsninger som kan bidra til å avkarbonisere verdensøkonomien. Akkurat nå strømmer en bølge av investeringer fra den private sektoren til banebrytende teknologiske løsninger som forbedrer bærekraften, fra fornybar energiteknologi til plantebasert kjøtt. Dette skaper lukrative muligheter for private investorer. Selskapene som finner ekte løsninger på klimaendringene, genererer sterk avkastning.
De som er interessert i å investere i løsninger på klimaendringene, kan vurdere noen av eToros Smart Portfolios. Tre porteføljer som inneholder eksponering mot selskaper som utvikler bærekraftige løsninger, er:
RenewableEnergy Smart Portfolio
RenewableEnergy Smart Portfolio tildeler kapital til selskaper som arbeider for å utvikle mer bærekraftige energiløsninger. Den gir eksponering mot ledende fornybare energiselskaper som bruker rene energikilder som sol, vind og hydrogen, samt selskaper som utvikler teknologien bak systemene som brukes til fornybar energiproduksjon.
Det globale markedet for fornybar energi ser ut til å ha en sterk vekst i årene fremover, siden karbonavtrykket til sol, vind og hydrogen er mange ganger lavere enn for fossilt brennstoff. I 2025 forventes markedet å være verdt rundt 1,5 billioner dollar, en økning fra 928 milliarder dollar i 2017.2 Det forventes at bransjen vil øke raskest i Asia Pacific-regionen, men det er sannsynlig at det vil være muligheter over hele verden.
Driverless Smart Portfolio
Etoros Driverless Smart Portfolio gir eksponering mot selskaper som utvikler selvkjørende kjøretøy og elbiler (EVs). Med denne porteføljen kan investorer få eksponering mot bedrifter som hjelper bilbransjen å bli mer bærekraftig.
Både elbiler og selvkjørende kjøretøy vil bidra til å bekjempe klimaendringer i årene som kommer. Elektriske kjøretøy produserer null direkte utslipp. Det betyr at de kan forbedre luftkvaliteten betydelig i byområder. Dersom hele veistransportsektoren ble elektrisk, kunne vi muligens redusere de globale utslippene med nesten 12 %.
Fordi det er så mye fokus på bærekraft akkurat nå, vokser det elektriske kjøretøymarkedet raskt. I fjor steg salget av EV med 43%3 til 3,2 millioner, til tross for at det totale salget av biler gikk ned med 16 % på grunn av koronapandemien.
Når vi ser framover, kan vi forvente at markedet for elektriske biler, busser, lastebiler og andre kjøretøy skal fortsette å vokse raskt. En av grunnene til dette er at regjeringer over hele verden presser bilfabrikantene til å slutte å produsere tradisjonelle kjøretøy med forbrenningsmotor. Norge planlegger for eksempel å fase ut salg av kjøretøy for fossilt brensel innen 2025. Samtidig har myndighetene i Japan bestemt at alle nye kjøretøyer må være hybrider eller hel-elektriske innen midten av 2030-tallet.
Selvkjørende kjøretøyer vil også spille en rolle i bekjempelsen av klimaendringer. Etter hvert som førerløs-teknologi blir mer vanlig, vil vi sannsynligvis se selskaper tilby «mobilitet som en tjeneste». Dette vil sannsynligvis dramatisk endre modellen for bileierskap, og ha stor innvirkning på urban effektivitet. Dette vil igjen redusere utslippene betraktelig.
FoodTech Smart Portfolio
FoodTech Smart Portfolio fordeler kapital til selskaper som bidrar til å endre matbransjen og gjøre den mer bærekraftig. Den gir eksponering mot selskaper som driver med matinnovasjon (dvs. plantebasert kjøtt), landbruksinnovasjon (dyrke mer med mindre), avfallsreduksjon og innovasjon i forsyningskjeden.
I arbeidet for å produsere mer mat til den økende globale befolkningen har matvareindustrien gjerne ignorert miljøet. I dag presser matvareproduksjonen verden til sine naturlige grenser. Masseproduksjon av kjøtt er for eksempel en av de viktigste årsakene til klimaendringer. For å beskytte miljøet for fremtidige generasjoner må matvareproduksjonen bli mye mer bærekraftig. Mange selskaper jobber for øyeblikket med innovative løsninger.
For å konkludere så har alle disse Smart Portfolios en miljøvennlig innstilling. Alle tre tilbyr investorer muligheten til å posisjonere porteføljene sine for å dra nytte av langsiktig vekst i selskaper som utvikler bærekraftige løsninger som vil bidra til å redusere utslipp og bekjempe klimaendringer i verden.
- https://ourworldindata.org/emissions-by-sector
- https://www.alliedmarketresearch.com/renewable-energy-market
- https://www.theguardian.com/environment/2021/jan/19/global-sales-of-electric-cars-accelerate-fast-in-2020-despite-covid-pandemic
CFD-er er komplekse aktiva og medfører stor risiko for å tape penger raskt gjennom giring. 67% av privatkunder taper penger når de handler i CFD-er med denne tilbyderen. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å tape pengene dine ved å handle med høy risiko.
Smart Portfolios er et produkt for porteføljeadministrasjon, levert av eToro Europe Ltd., autorisert og regulert av Cyprus Securities and Exchange Commission.
Smart Portfolios er ikke å regne som børshandlede fond eller hedgefond.
FCA: Smart Portfolios er et produkt som kan inneholde CFD-er (forskjellskontrakter).
CFD-er er komplekse aktiva og medfører stor risiko for å tape penger raskt gjennom giring. 67% av privatkunder taper penger når de handler i CFD-er med denne tilbyderen. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å tape pengene dine ved å handle med høy risiko.