Det flotte ved dagens globale investeringsøkosystem er at det ikke lenger bare er for Wall Street big sho(r)ts. Lavterskelstilbudet i investeringsmarkedene, som eToro har gitt et betydelig bidrag til, har gjort det mulig for Ola og Kari Nordmann å delta i svært konkurransepregede investeringer, nesten jevngodt med de engang så aktede, ærede og respekterte «børshaiene».
Men selv om alle kan lene seg tilbake i sin splitter nye godstol og sjonglere aksjer mens man gomler i seg potetgull, betyr ikke det at man bør skyte i blinde. Vi kan ha alt det flotte tradingutstyret som kan kjøpes for penger, men uten grunnleggende kunnskap om investeringsstrategier betyr ikke utstyret så mye. Så for å hjelpe oss med å bli bedre rustet til å investere, ville ville lage en liste med seks strategier som alle investorene bør ha i verktøykassen.
Hvorfor bør man i det hele tatt ha en strategi?
En strategi er som et kampopplegg som gir porteføljestyringen en klar retning, samtidig som den hjelper oss bedre med å navigere de stadig skiftende markedsforholdene. Generelt sett, for å komme fra punkt A til punkt B, er følgende tre ting påkrevd:
- Et mål (i dette tilfellet kan det være å spare til pensjonen, en ny spillkonsoll eller å tjene litt ekstra penger for å bidra til å betale regningene);
- Retning (dette er vår generelle investeringsstrategi og -antagelse);
- Midler for å komme dit (dette er delene i porteføljen vår).
Å kaste penger etter markedene uten først å ha klargjort disse tre trinnene er som å sette til havs uten å vite hvor vi skal, hvorfor vi reiser dit, og hvordan vi skal komme noen vei. Ja, jeg vet at noen kaller dette «et eventyr», og ja, det kan virke veldig moro, men jeg kan nok komme på bedre måter å ha det gøy på, uten nødvendigvis å risikere sparepengene dine (eller andres). Så la oss gyve løs.
Verdiinvestering
En enkel måte å beskrive verdiinvestering på er å sammenligne den med jakten på et kupp . Hvis du ofte handler på loppemarkeder eller basarer, er du sannsynligvis allerede en verdiinvestor. Det grunnleggende prinsippet bak denne strategien, som ofte er knyttet til den tilnærmingen som Warren Buffet gjorde kjent, er enkelt: Kjøp et aktivum som er feilpriset (oversett) av markedet eller – for å si det på fagspråket – selges under iboende verdi.
«Å, gi deg! Hva slags strategi er dette? Selvfølgelig går jeg ikke og kjøper noe som selges for høyt,» hører jeg du sier. Vel, saken er at for å vurdere (iboende) verdi i en bestemt aksje, må du vanligvis foreta en god del undersøkelser, kunne lese regnskap og forstå hvordan de relaterer seg til de fremtidige utsiktene til at selskapet genererer kontantstrømmer. Det krever også å være immun mot enhver følelsesmessig, irrasjonell måte å tenke på, siden evnen til å gjøre et kupp avhenger av å utnytte markedets irrasjonaliteter som har fått aksjen til å bli oversett eller feilpriset.
Verdiinvesteringer er en utfordring for en nybegynnerinvestor fordi det krever mye lesing (i hvert fall i begynnelsen). Men de som er nysgjerrige og tålmodige nok til å investere i å lære de grunnleggende prinsippene for verdiinvestering, vil sannsynligvis gjøre en investering som stadig vil gi avkastning resten av livet. Én ting er sikkert – for at denne strategien virkelig skal lønne seg, må du tenke langsiktig. Og med langsiktig mener jeg ikke tre måneder, men heller fem, ti eller til og med 50 år uten hyppig trading. Jeg lurer jo litt på om det i det hele tatt er moro, ikke sant?
Vekstinvestering
Hvis verdiinvestering er jakten på et kupp, er vekstinvestering jakten på muligheter. Vekstinvestorer jakter på innovative selskaper i hurtigvoksende, nye bransjer som har et sterkt potensial for opptur eller allerede har over gjennomsnittlig økning i inntekter (og noen ganger til og med fortjeneste). Dette er vanligvis selskaper som får mye presseomtale på grunn av en banebrytende natur, og de skaper ofte sine egne markeder og målgrupper. Typiske eksempler er selskaper som Tesla, Uber, Square og PayPal.
Vekstinvesteringer bør imidlertid ikke tilnærmes eller oppfattes som spekulasjon, selv om mange uerfarne investorer noen ganger gjør nettopp det (se meme-investering nedenfor). Alle vekstantagelser må ha fornuftig forretningslogikk og verdianslag som grunnlag. Hvis et børsnotert selskap tilbyr en fengslende beretning om fremtiden med et produkt som kun eksisterer i de hemmelige videoene med direktøren, kan du være sikker på at selve aksjen *er* produktet.
Mens verdiinvestering handler om å kunne vurdere bedriftene akkurat nå, handler vekstinvestering om å vurdere fremtiden, legge sammen to og to, og følge dette bakover til nåtiden. Dette krever en viss grad av kreativ tenking, evnen til å se fremover og identifisere mønstre og trender, i tillegg til å kunne sannsynliggjøre investeringsantagelsen korrekt.
Å verdsette vekstselskaper er mer en kunstform enn en eksakt vitenskap. Hvis du er yrkesutøver i en bestemt bransje, kan du imidlertid være i posisjon til å identifisere vekstmuligheter i din egen bransje. Bare se etter hurtigvoksende selskaper som fornyer markedet du jobber i, selv om det er et nisjeselskap. Husk at for å tjene penger på aksjemarkedet trenger du ikke å ha rett hele tiden. Du trenger bare å ha rett et par ganger i livet. Invester i det du vet og forstår, og når du gjør det, ikke vær redd for å virkelig ta i.
Momentuminvestering
Hvis verdiinvestorer jakter på kupp og vekstinvestorer jakter på potensial, prøver momentuminvestorene å ri på bølgene. De leter etter aksjer med en sterk oppadgående trend, for det meste ved hjelp av signaler fra tekniske indikatorer som 50-dagers og 200-dagers bevegende gjennomsnitt (hvis 50D-linjen stiger over 200D-linjen, er det vanligvis «kjøpssignal», og synker den samme linjen under 200D-linjen, er det et «salgssignal»). Det er viktig å merke seg at disse indikatorene ikke er vitenskapelige lover, men snarere en heuristisk tommelfingerregel om statistisk sannsynlighet.
Momentuminvestering høres nesten for godt ut til å være sant – bare invester i ting som har sterkest «fotfeste» og selg når trenden begynner å falle. Selv om dette er en helt legitim måte å tjene penger på i markedet (og det er mange spesialiserte fond der ute som tilbyr eksponering mot momentumaksjer), er denne strategien et klart avvik fra det grunnleggende økonomiske forholdet mellom verdi og pris. Hvis hovedmotivasjonen din for å investere er å få fart på adrenalinet og føle litt på lykkerus, er denne strategien en god kandidat. Men dette er i bunn og grunn en markedstimingstrategi. Med mindre du er en erfaren diagramleser og ekspert på teknisk analyse, kan det hende at du blir den siste som forlater skuta lenge etter at den strandet. Og det kan være en veldig ensom og smertefull situasjon.
Inntektsinvestering
Verdiinvestorer, vekstinvestorer og momentuminvestorer har én ting til felles – de prøver å slå markedet og oppnå høyere avkastning enn gjennomsnittet. De bryr seg mer om aggressiv kapitalvekst enn om å ha kontanter for hånden. I motsetning til dem har inntektsinvestorene nesten utelukkende fokus på en investeringsmetode som genererer forutsigbar inntekt, enten gjennom utbytte eller andre rentebærende verdipapirer.
Denne strategien ligner kanskje for det meste på verdiinvestering, fordi den appellerer til de som liker lavere risiko, og likevel har tålmodighet og utholdenhet til å bygge opp formuen sin over lang tid. Inntektsinvestorer velger ofte å investere i kapitalsterke selskaper som betaler heftig utbytte, ofte er ledende i sine respektive bransjer og generelt for store til å vokse raskt (eller i det hele tatt).
Det finnes en underkategori av inntektsinvestorer, kalt vekstutbytteinvestorer, som prøver å identifisere vekstaksjer innenfor omfanget av selskaper som betaler utbytte. Men dette krever også en rimelig kontroll på å tyde og forstå regnskap og mange andre grunnleggende indikatorer.
I tillegg til aksjer finnes det andre aktiva som obligasjoner, børshandlede fond (ETF-er), fond og eiendomsinvesteringer (REITs) som belønner innehavere med kontanter. For mer erfarne investorer med interesse for blokkjedeteknologi kan det hende du ønsker å se på forskjellige stacking-muligheter, slik at du kan sette inn krypto og få rente i avkastning.
Avhengig av hvor du befinner deg i livet, om du nettopp har begynt på investeringsreisen eller allerede planlegger å pensjonere deg, kan du vurdere å bruke en del av porteføljen din til inntektsinvestering. Dette er en sterk investeringsstrategi som akselererer med tiden på grunn av muligheten for å akkumulere avkastning (spesielt hvis du reinvesterer utbyttet). Det vil redusere både volatiliteten og til en viss grad risikoen i porteføljen din, samtidig som du får en jevn kontantstrøm som du da kan velge å investere på nytt i porteføljen (som jeg ville anbefale) eller bruke til å endelig kjøpe den Teslaen du har ønsket deg.
Innvirkningsinvestering
Innvirkningsinvestering blir en stadig mer populær strategi, spesielt blant millenniumsgenerasjonen og generasjon Z, for dens potensial til å bidra positivt til verden generelt. Mens forrige århundre handlet om å maksimere effektiviteten og produktiviteten, som ofte kom på bekostning av miljømessige og sosiale spørsmål, ser det 21. århundre ut til å handle om å maksimere effekten og sikre at verdiene vi skaper, faktisk vil ha en planet å tilhøre i fremtiden.
eToro har vært banebrytende for denne typen investering gjennom Smart Portfolios, der investorer kan investere i grupper av innflytelsesrike selskaper, for eksempel grønne fornybare energiselskaper, selskaper som jobber med å kurere kreft og diabetes, dyrepleieselskaper, medisin- og vaksineselskaper og mange andre. Denne strategien har gjort det overraskende bra gjennom årene, ikke bare i form av utmerket avkastning, men den har også skapt en form for press for andre virksomheter til å ta i bruk nye retningslinjer for å bli mer i samsvar med de grunnleggende prinsippene for sosialt ansvar. Denne trenden vil sannsynligvis fortsette (og til og med akselerere) i fremtiden, da flere og flere personer med en spesiell interesse for ansvarlig investering blir med i markedene.
Memeinvestering
Det har nylig kommet en ny tilnærming til investering, som jeg tar meg den frihet å kalle memeinvestering. Den er blitt populær grunnet den nylige demokratiseringen av investering og fremveksten av privatinvestorer på ulike (elektroniske) plattformer over hele verden. Dette er selvfølgelig ikke en allment anerkjent investeringsstrategi i den tradisjonelle betydningen av ordet, og i hvert fall ikke en jeg ville anbefalt som Popular Investor, men det er verdt å kort nevne den fordi jeg mener den har sin egen plass i investeringsverktøykassen i det 21. århundre.
Memeaksjer er i bunn og grunn en underkategori av momentumaksjer, som har en snøballeffekt som forsterkes av populære (sosiale) mediepersonligheter (internettkjendiser og kjendiser) som ofte anbefaler ulike aktiva til sine respektive målgrupper. Dette skaper et superhypet miljø som starter med et lite publikum av tidlige brukere, for så å eskalere (på grunn av nettverkseffekter) og fange interessen til et bredere publikum (selv utenfor investeringsfellesskapet). De «utenforstående» begynner så å hoppe på karusellen grunnet FOMO («fear of missing out»), noe som skaper et slags skred som gir høyere og høyere priser, inntil det til slutt går tomt for kjøpere og krasjer som bølger mot en klippe. Disse selskapene/aktivaene opplever vanligvis usikre utsikter, men de har visse egenskaper som appellerer til bredere målgrupper. Dette skaper en følelse av fellesskap og samhold rundt en følelsesmessig og ideologisk ladet historie.
Dette er en investeringsstrategi med svært høy risiko/høy fortjeneste, og jeg vil ikke anbefale den for nybegynnere, til tross for dens morsomme og glamorøse appell. For mer erfarne investorer kan det imidlertid være en mulig måte å oppnå flere gevinster på ved å risikere en rimelig andel av kapitalen.
Konklusjon
Det kan skrives bøker og avhandlinger om ulike investeringsstrategier, med mange tilhørende definisjoner og rikelig med bevis for hvorfor den ene er bedre enn den andre. Når alt kommer til alt, handler det om å velge hva som er riktig for deg i forhold til investeringsmålene dine. Som investor, og spesielt eToro Popular Investor, jobber jeg hardt for å unngå å identifisere meg sterkt med noen av disse strategiene, fordi det kan føre til tunnelsyn – som er akkurat det du ikke ønsker for å få en fordel i markedene.
Investorer som går i den fellen å identifisere seg som «en verdiinvestor» eller «en momentumtrader», risikerer å begrense potensielle muligheter for ideer og handlinger. Dette kan videre føre til at de går glipp av åpenbare markedsmuligheter og dermed også frarøver kopierere for gevinster. Det faktum at jeg personlig tjente +1000 % (10x) på mine handler i GME, TSLA, NIO eller ETH (hver), gjør meg ikke til noe mindre verdiinvestor, som jeg anser som min viktigste strategi. Det gjør meg heller ikke til en hyppig momentumtrader, bare fordi jeg noen ganger kjenner igjen og drar fordel av markedsmuligheter. En skrutrekker er et flott verktøy for å reparere en sykkel, men et ekstremt dårlig verktøy for å spise nudler. På lignende måte er disse strategiene verktøy som bør tas ut av verktøykassen til hvert sitt bruk – for best mulig å tjene sitt tiltenkte formål og mål.
Gasper Sopi er en Popular Investor på eToro. Han har mastergrad i kognitive systemer og UX Design. Gasper har åtte års investeringserfaring, og målet hans er å overgå S&P 500-indeksen hvert år.
Oppdag eToros Popular Investors
Kapitalen din er utsatt for risiko
Tidligere resultater er ingen indikasjon på fremtidige resultater. Tradinghistorikken som presenteres er kortere enn 5 år og er muligens ikke tilstrekkelig som grunnlag for investeringsbeslutninger. Dette er ikke et investeringsråd.
eToro er en plattform for mange aktiva, som tilbyr både investering i aksjer og kryptovaluta og trading med CFD-er.
CFD-er er komplekse aktiva og medfører stor risiko for å tape penger raskt gjennom giring. 67 % av privatkunder taper penger når de handler i CFD-er med denne tilbyderen. Du bør vurdere om du forstår hvordan CFD-er fungerer, og om du har råd til å tape pengene dine ved å handle med høy risiko.